Sunnmørsbåten byr på en byggeteknisk finurlighet:
Den har flere og bredere bord i forskipet enn i de øvrige deler
av skroget. Bordgangene er skjøtt ved "kjempetofta".
Fordi bordene i forskipet skråner (går på snei) ned
mot kjølen, har båten fått navnet "snidbotning".
Denne løsningen ga ekstra bredde i forskipet. Dermed kunne den
bedre "ri skavlene" i tung sjø. De rent konstruksjonsmessige
svakhetene ved denne byggeteknikken ble søkt bøtet ved innlegging
av korte skråspant (knotter).
Også riggen har en noe uvanlig utforming: Råseilet er
asymetrisk. Det virker som man i et seil har prøvd å forene
sneiseilenes gode egenskaper i bidevind med råseilets fordeler i rom
vind. Denne riggen var tung å krysse med i trange farvann. Men
ettersom man på Møre ofte drev fiske på åpent
hav, har både skrog og rigg vist seg funksjonelle. Riggtypen er
kjent helt tilbake til 1700-tallet.
|